Kantklippern

Ja a, da har jeg fått gått en ny runde rundt beitet med kantklippern, for å sjekke litt gjerder og fjerne litt gras. Imens jeg gikk rundt der og sang i kor med radion i høreselverna fant jeg ut følgene:
At gresset ikke hadde vokst så mye siden sist...
At elgen som vanker på beitet hadde gått igjennom gjerdet to steder... (arrgg... slitsomme saker...)
At det er veldig bløtt i bakken...
Og at barna mine er veldig sosiale.. og på kanten til innpåslitne...
Når jeg driver med detta går jeg helt i min egen verden, så jeg får ikke med meg alt :) Men etterhvert merket jeg at jeg hadde fått en hale... En hale av tre rare fjordinger.

De synes det var like greit å følge etter matmor hele runden, i tilfelle jeg skulle finne på å stoppe klippern og gi dem litt snacks. Det virka som på Ronja at hun egentlig ville ta over hele kantklipper jobben. Den var nemlig langt mer interessant enn skummelt :)

Når jeg var ferdig fikk de hilse litt ordentlig på klippern. Birk og Ronja fant kjapt ut at det hang noen gresstuster rundt snella. De sto på fælt for å få i seg det lille som hang der ;)